Vinklet virkelighet av avisjournalistikk

Journalistikk er å beskrive virkeligheten. 
Journalistikk innebærer å fortelle en historie, men i motsetning til romanforfatterne eller såpeoperaforfatterne skal journalistene fortelle historier om ting som faktisk har skjedd, virkelige mennesker, virkelige steder, virkelige holdninger og konflikter, tid og dato.

Aviser er forskjellige. Noen legger vekt på å underholde, andre satser mer på å kommentere og informere, noen har prioritert utenriksstoff, mens andre liker bedre oppmerksomheten de kan få for kjendisstoff.
Uansett hvilke valg de tar, har redaktøren ansvaret for avisens troverdighet.

I journalistikken er det vanligst å beskrive konsekvensen av et handlingsløp først, eventuelt det vi anser som det viktigste. Deretter forteller vi bakgrunnen for det som skjedde. Denne måten å fortelle på kaller vi ''den omvendte trekanten'' eller ''den omvendte pyramiden''.¨

 

Tittel- Ingress- Byline- Brødtekst- Mellomtittel/underoverskrift - Brødtekst fortsetter

Tittel
- Har som formål å fortelle hva saken dreier seg om, vekke interesse og gi lyst til å lese videre

Ingress

• Her plasserer vi de viktigste og mest sentrale opplysningene. Ofte svarer ingressen på spørsmåplene hvem, hva, hvor, når, hvorfor og hvordan.

Byline

• Her kommer navnet på artikkelforfatteren og fotografen. Noen ganger står navnet på fotografen under sleve bildet.

Brødtekst

• Her kommer det som er viktig, men ikke så viktig. Brødteksten har ofte en fallende viktighet, det vil si at det minst viktige kommer til slutt.

Mellomtittel/ underoverskrift

• Mellomtittelen har som oppgave å løse opp brødteksten og å gi leseren lyst til å lese videre. Det er viktig å gi leseren et signal om hva hun kan vente seg at det neste avsnittet skal inneholde.

Tittelen er halve artikkelen

Hvor lang tid bruker du på å bla gjennom en avis? Fem minutter? Femten minutter? Det meste av det som står i magasinere og aviser leser du ikke, du kikker kanskje på tittelen og bildene og blar videre. Hvis verken tittelen eller bilde gjør oss nysgjerrig, leser vi ikke videre.

En god artikkel med en dårlig tittel er nesten verdiløs; få vil lese den. Har både tittel og undertittel aktive verb, gir det en større spenning enn en mer generell tittel  vil ha.

 Eks. God tittel og undertittel '' Underslo elevpengene'' ''Læreren beholder jobben''. Gjennom tittel og undertittel er egentlig hele historien fortalt. Resten av historien er bare utdypning der vi får vite bakgrunn for tittelen.

  

Vinkling

Vinkling går ut på å velge hva som er viktig, eller hva som er selve poenget med artikkelen. Hva er det mest interessante? Hvilke del av virkeligheten skal vi blåse opp? I de fleste aviser er det normer for hva som er viktig, og for hvordan man vinkler de ulike sakene.  Dette har jo da gjerne  med avisens profil å gjøre.

Vinklingen er altså ''poenget med artikkelen'', er den delen av virkeligheten som journalisten fokuserer på. En sak kan vikles på mange forskjellige måter. En motorsykkelulykke kan for eksempel være personorientert. Da legger vi vekt på menneske som var involvert i ulykken.  Saken kan også være saksorientert, da legger vi vekt på ''tørre fakta''; alderen på den forulykkede, antall motorsykkelulykker i år, trafikksikringstiltak og liknende.